Det er en oppfatning av at takstmannen, vaktmester eller en annen med et instrument som kan angi mulig fuktighet vil kunne si noe om tilstanden til badet ved å føre instrumentet(kapasativ fuktmåler) over flisene. Dette er feil og jeg vil her forklare litt om hvorfor. Jeg har hentet tekst både fra NBI, norsk byggforskningsinstittutt og byggkeramikkforeninges rundskriv nr 5.
I et fliskledd våtrom i normal bruk kan man som regel registrere fukt, for eksempel i dusjhjørner, uten at det nødvendigvis er fare for skade. Vanlige håndinstrumenter registrerer ikke forskjell på våt og tørr gips bak en membran hvis det er fukt i fliser, lim og fuger. For å finne ut om det også er fukt i underlaget bak membranen, må man undersøke nærmere og gjøre målinger, dette er en rutine som blir utført dersom takstmannen er på en boligsalgsrapport etter NS 3600
Prinsippet med kapasitivt måleinstrumenter er at det har et felt med to metallplater som
fungere som en kondensatorkrets. Når dette feltet legges mot en overflate vil de påvirkes av
materialets fuktinnhold via vannets dielektrisitetskonstant. Disse påvirkningen kan da
omsettes til et viserutslag eller leses som tall på et ”display ”.
Feilkilder:
Problemet med metoden er at der er en rekke forhold som påvirker hvilke utslag man får.
Noen leverandører oppgir å måle fuktinnholdet 40 – 50 mm inn under overflaten slik at
man kan finne skjult fukt selv om overflaten synes tørr.
Noen målere hevdes kan justeres for hvilke dybde man ønsker å kontrollere fukt i.
Så lenge utstyret baseres på dielektrisitetsprinsippet har man hele tiden følgende forhold
som vil påvirke målingene:
• Måleren vil være følsom for overflatefukt i kontaktpunktet overflate/ måler og som vil
påvirke resultatene
• Flatens ruhet vil påvirke resultatet
• Måleren vil kunne måle fuktforskjeller , men ikke angi i hvilke dybde fuktigheten
registreres. Man kan ikke få oversikt over fuktmengder i ulike dybder.
• Metaller i underlaget vil oppfattes som ” fukt” og kan resultere i feiltolkninger.
Med disse begrensningene kan denne type måleutstyr aldri legges større vekt enn å være en
enkel måte å konstatere fuktforskjeller på en flate. Det er en fuktindikator som på enkelte
flatetyper kan angi om noen partier har høyere fuktinnhold enn andre.
Hva med kapasitive fuktindikatorer benyttet på fliskledte flater ?
En fliskledt flate er et typisk problemunderlag for kapasitive fuktindikatorer. Spesielt hvis man i et våtrom skal bruke utstyret for å finne steder hvor det kan være en lekkasje eller høy fuktansamling inne i konstruksjonen.
Dette henger sammen med hvordan en fliskonstruksjon i våtrom er bygget opp. I et vannpåkjent område f.eks. ved vegger eller golv i dusj vil både keramikkgodset og lim inneholde fukt. F.eks. en veggflis med vannabsorbsjon-tall rundt ca 10 % vil inneholde en fuktmengde som vil gi klart utslag på instrumentet. Slike vegger er altså ” naturlig” våte i perioder. Om der også skulle være en lekkasje gjennom membranen på et slikt sted skal man være meget dyktig og nøyaktig med måleinstrumentet for å avklare dette.
Et annet eksempel på feilkilder kan være hvis man har en armert påstøp hvor nettingen ligger i varierende høyde og ikke for langt fra overflaten . Instumentet kan gi utslag på metallet, og dermed indikere endringer i fuktnivået uten at det trenger være fukt til stede i det hele tatt.
Instrumentet vil derimot være en god indikator på flater hvor konstruksjonen består av et tynt, ikkeporøst tettebelegg og hvor man søker evt. lekkasjer på baksiden av dette.
Eksempler kan være utildekkete membraner, vinylbelegg, malte flater o.l.
Største feilkilde vil her være evt. fukt på overflaten. Men erfaring med utstyret vil slike feilkilder kunne tas med i totalvurderingen.
Oppsummering:
Fuktindikatorer som baseres på kapasitive måling har problemer med å skille mellom fukt som er akkumulert i flis / lim og evt. fukt som skyldes lekkasjer innover i konstruksjonen.
Denne type måleutstyr er enkelt i bruk og kan gjerne inngå i grovkartlegging av tilstanden i et våtrom.
Men der er for mange feilkilder til at man kan stole på de målinger som gjøres.